Crowdfunding har vokst de siste årene fra å være en liten finansieringstype få hadde hørt om, til å bli et marked på flere milliarder årlig. Stadig dukker det opp nye plattformer som gir investorer nye investeringsmuligheter. Her skal vi gå gjennom de beste.
Hva er crowdfunding?
Før vi ser på hvilke plattformer som er best må vi gå gjennom hva crowdfunding egentlig er.
Crowdfunding kalles «folkefinansiering» på norsk og er et samlebegrep for 4 typer finansiering. Lån, egenkapital, belønning og donasjon. Felles for alle formene er at det er en «crowd» eller «folket» som gir finansieringen. Dette kan være alt fra studenter til mer profesjonelle investorer.
De ulike formene for folkefinansiering har ulik type risiko og da også mulighet for avkastning. Her forklarer vi forskjellene kort.
Lån
Med lånebasert crowdfunding er det «folket» långivere til selskapet eller privatpersonen som skal låne penger. Dette kalles også crowdlending. I Norge er lånebasert crowdfunding den desidert største formen for crowdfunding.
Lån til eiendomsselskaper er spesielt populært. Som vi skal komme tilbake til under er det flere tilbydere av slike lån.
Ved lån til selskaper vil en motta renten på lånet så lenge selskapet evner å betale. Typisk ligger renten mellom 6-10% årlig. Samtidig er lånet sikret i eiendom eller annen sikkerhet selskapet kan stille.
Det betyr at om selskapet slutter å betale vil man kunne kreve inn det som er sikret for lånet.
Lån til bedrifter er den største andelen av lånebasert crowdfunding, men det er og mulig å låne ut penger til privatpersoner. Dette er som regel i form av forbrukslån, altså lån uten sikkerhet.
Ved lånebasert crowdfunding er den potensielle oppsiden renten på lånet. Den potensielle nedsiden er det man har lånt ut.
Les også: Hvordan vurdere risiko i crowdfunding?
Aksje/Egenkapital
Aksjebasert crowdfunding er at selskaper henter penger i form av å selge aksjer en «crowden». Selskapet trenger egenkapital for å kunne realisere prosjektene og planene sine.
Selskapene er som regel i en så tidlig fase at de ikke er børsnotert. Derfor kan det være vanskelig å hente penger. Men ved aksjebasert crowdfunding kan de hente den nødvendige kapitalen og få mange aksjonærer inn i selskapet.
Aksjebasert crowdfunding skiller seg fra lånebasert crowdfunding ved at man ved førstnevte eier en del av selskapet. Du får ikke avkastning ved at selskapet betaler deg renter, men av at verdien på aksjene dine stiger.
Fordi selskapene er i en tidlig fase er det relativt høy risiko knyttet til slike investeringer. Men derfor er også den potensielle oppsiden stor.
I teorien kan avkastningen være uendelig stor. Det finnes flere eksempel på selskaper som har lykkes og går på børst til en svært høy kurs. Da vil investorene som kom inn tidlig kunne ta stor gevinst.
Men en utfordring med å eie aksjer i et selskap som ikke er børsnotert er at det er vanskelig å kvitte seg med aksjene. Om du skulle ha behov for pengene eller ikke har troen på selskapet, er det ikke sikkert det finnes noen kjøpere av dine aksjer.
Mange sitter og derfor med stor urealisert gevinst, nettopp fordi det er vanskelig å selge aksjene.
Belønning
Belønningsbasert crowdfunding er selskaper som trenger finansiering til et nytt produkt. Det kan for eksempel være en ny sko.
Selskapet trenger penger for å finansiere produksjonen av skoen. Samtidig er de usikre på etterspørselen. Med belønningsbasert crowdfunding er det mange kjøpere som bestiller skoen på forhånd.
Da får selskapet nok penger til å produsere produktet, samtidig som de vet akkurat hvor mange sko de trenger å produsere. Samt at det faktisk er etterspørsel etter det de produserer.
Belønningsbasert crowdfunding gir ingen gevinst i form av avkastning, men heller et produkt du får nytte av. Samtidig støtter du en bedrift som er i en tidlig fase.
Donasjon
Donasjon er den siste formen for crowdfunding. Som det ligger i ordet baserer dette seg på donasjon, og da av saker eller bedrifter man har lyst til å støtte.
Det kan være alt fra å støtte sin lokale fotballklubb, en privatperson som trenger penger til behandling eller et selskap som trenger penger til oppstart.
Generelt for donasjonsbasert crowdfunding er at man støtter noe man har tro på økonomisk, uten å få noe eierskap eller avkastning tilbake. Det er ren støtte.
Les også: Hvordan investere 100 000 kr?
Beste crowdfundingplattformer:
1. Monio
– Eiendomslån
Monio AS het tidligere Monner AS og var en av Norges første crowdfundingsplattformer. Selskapet eies 100% av Sparebank 1 Sr-Bank.
Fra tidligere hadde Monio både lån til eiendomsselskaper og andre selskaper som restauranter, badstuebåder etc.
Men med navneskiftet til Monio skiftet og fokuset til å være på eiendom og eiendomslån.
En av fordelene med Monio er at de har holdt på i flere år, som betyr at mange av lånene deres begynner å bli tilbakebetalt og de har hatt noen mislighold og tap. Det høres ut som en dårlig ting, men det viser faktisk at plattformen fungerer og at selv om det har vært mislighold er tapene lave. I skrivende stund har Monio under 0,4% konstatert tap.
Eiendomslån har generelt den beste sikkerheten blant lån, nettopp fordi det er sikret i fast eiendom. Over tid har eiendomsmarkedet i Norge vært spesielt godt, som og gjør at det egner seg som sikkerhet.
Rentene på lånene ligger i hovedsak rundt 7-11% årlig. Med sikkerhet i fast eiendom gir det en god risk-reward. Eller avkastning målt mot risiko.
Selv om en må huske på at all investering innebærer risiko.
Registrer deg gratis hos Monio HER. (annonse)
Les også: Monio – Crowdfunding: Les erfaringer med fordeler og ulemper
2. Fundingpartner
– Eiendomslån og bedriftslån
Fundingpartner er og en aktør innen lånebasert crowdfunding. Selskapet eies dels av selskapets gründer, ansatte og insitusjoner som DNB Ventures.
Fundingpartner har både lån til eiendomsselskaper, men også andre selskaper som trenger lånefinansiering. De har et produkt de kaller «Venture debt», som er høyrisikolån.
De som er kjent i investeringsverden har nok hørt begrepet «venture capital», som er investeringer som blir gjort i selskaper som er i en tidlig fase med potensiale for vekst.
Venture debt er altså lån til disse selskapene. Som investorer får man da betalt renter, men eier ikke en del av selskapet.
Generelt sett kan dette være spennende, men har spesielt høy risiko. Og lån til eiendomsselskaper som kan stille sikkerhet i fast eiendom har ofte rente på samme nivå. Derfor kan risiko målt mot avkastning på venture debt være en utfordring.
På Fundingpartner sin nettside står det at i snitt tar det under 1 dag å fylle et lån. Som låntaker er det en god ting, fordi man får pengene rask. Som långiver eller investor betyr det at du må sitte klar når nye investeringsmuligheter legges ut.
3. Kameo
– Eiendomslån
Kameo er Nordens største crowdfundingsplattform innen lånebasert crowdfunding. De skiller seg fra de andre plattformene ved at de tilbyr lån både i Norge, Sverige og Danmark.
Kameo eies og dels av gründeren og investorer. Blant annet ABG SUNDAL COLLIER HOLDING ASA.
På nettsiden står det at de tilbyr både lån til eiendomsselskaper og andre bedrifter. Men i praksis er de fleste kampanjer på nettsiden eiendomsselskap.
En av fordelene med Kameo er om man ønsker å låne ut penger til selskaper i Sverige og Danmark. Spesielt i Sverige er Kameo store i forhold til i Norge.
Å låne ut penger i utlandet vil innebære en ekstra valutarisiko man bør tenke over. Og er nok derfor ikke for de fleste långivere. Men muligheten er der.
Kameo har og formidlet lån for langt mer totalt enn de andre plattformene som tilbyr lånebasert crowdfunding, men mesteparten av dette er ikke i Norge.
4. Oblinor
– Eiendomslån
Oblinor er utfordreren innen lånebasert crowdfunding og spesialisert seg på eiendomslån. Selskapet eies av gründerene av selskapet.
Det at selskapet tilbyr kun eiendomslån gir mange av fordelene vi forklarte tidligere, ved at en får en god rente og med god sikkerhet. Noe som gjør denne investeringsformen attraktiv.
Oblinor skiller seg noe fra de andre plattformene ved at minsteinvestering er 5 000 kr. Mens de fleste andre har 1 000 kr. Dette gjør at en det er vanskeligere for en liten investor å teste ut. Samtidig som det kan være vanskeligere å reinvestere gevinst.
5. Kredd
– Forbrukslån
Kredd er en plattform som også tilbyr lån. Men de i motsetning til de 4 første plattformene beskrevet tilbyr de lån til privatpersoner.
Det er i all hovedsak refinansieringslån, hvor privatpersoner med forbrukslån og kredittkortgjeld refinansierer gjelden gjennom Kredd. Og med det kan de spare penger ved å få lavere rente.
Kredd oppgir at renten er fra 4.99% til 8.49%, men det ser ut som få personer får den laveste renten. De fleste ligger mellom 6-8,49% årlig rente.
Selskapet eies i stor grad av gründerne og ansatte.
Lånene til privatpersonene er usikret. Det vil si at om personen skulle slutte å betale vil det ikke være noe sikkerhet man kan kreve inn. Det er isolert sett større risiko for tap enn om det var sikkerhet.
6. Perx
– Forbrukslån
Perx er den siste aktøren på denne listen som tilbyr lånebasert crowdfunding. De har fra oppstart hatt samme tilbud som Kredd, nemlig forbrukslån til privatpersoner.
I senere tid har de også begynt å tilby eiendomslån, slik de andre selskapene øverst på listen gjør. Men i skrivende stund har de ingen eiendomslån ute.
Perx oppgir at ingen av lånene formidlet på plattformen har blitt misligholdt de siste 2 årene, som viser at det er god tilbakebetalingshistorikk.
At selskapet nå går inn mot eiendomslån viser kanskje at markedet for folkefinansierte forbrukslån er krevende.
Forbrukslån og refinansieringslån har vært mye diskutert i media de siste årene. Samtidig som forbrukslånsbanker har fått nye og strengere reguleringer.
Lånebasert crowdfunding i Norge skiller seg og fra andre land ved at folkefinansierte forbrukslån er en svært liten del av markedet. Det er eiendom som tar de store andelene.
Om en ønsker å låne ut penger til forbrukslån eller ikke må en ta stilling til selv.
Som en tilbyder av eiendomslån virker nok Monio, Fundingpartner, Kameo og Oblinor som mer etablerte og erfarne aktører.
7. Dealflow
– Aksje/egenkapital
Dealflow sammen med nummer 8 på listen Folkeinvest er de to største selskapene i Norge innen aksjebasert crowdfunding.
Det er en plattform hvor selskaper i en tidlig fase kan hente egenkapital ved å selge aksjer til «folket» på Dealflow plattformen.
På plattformen har det vært finansiert en rekke selskaper i mange forskjellige bransjer. Fra kampanjene kan det ikke se ut til at de spesialiserer seg på noen enkelt bransje. Men generelt for selskapene er at de er i en vekstfase og har behov for kapital for å nå målene sine.
Dealflow har også et annenhåndsmarked. Det vil si at de som har investert i et selskap kan selge sine aksjer til andre på plattformen. Noe som er en svært viktig funksjon.
Et av de store utfordringene med å investere i unoterte aksjer er at de er vanskelig å selge. Både om selskapet gjør det bra, men spesielt om selskapet gjør det dårlig.
Et annenhåndsmarked prøver å løse dette problemet.
8. Folkeinvest
– Aksje/egenkapital
Folkeinvest er som beskrevet over en plattform for aksjebasert crowdfunding. Selskapet ble stiftet i desember 2015 og har siden da hatt en betydelig vekst.
Spesielt under Covid krisen har markedet fått en betydelig vekst.
Folkeinvest har en rekke kampanjer for selskaper i alle mulige bransjer. På nettsiden ligger det alt fra pizza og øl selskap til avansert maritim teknologi.
Aksjebasert folkefinansiering gir potensiale for stor gevinst, men det er også spesielt høy risiko. Så her bør en investere med lang tidshorisont.
Fra nettsiden ser det ikke ut til at de har et åpent annenhåndsmarket, som er en svært viktig funksjon om du skulle ønske å selge noen av dine investeringer.
9. Spleis
– Donasjon
Spleis er en donasjonsbasert crowdfundingsplattform av Sparebank 1. Den gir muligheten til å gi penger til formål man ønsker å støtte.
Donasjon er som det ligger i ordet å gi bort penger. I motsetning til de andre formene for crowdfunding får ikke «crowden» eller «folket» noe tilbake.
Men det er en fin mulighet til å gi økonomisk støtte til prosjekter.
10. Bidra
– Donasjon
Bidra er den siste på denne listen, men på ingen måte den dårligste plattformen. De tilbyr, slik som Spleis, en plattform for donasjon.
Hvor du har muligheten til å støtte formål du selv måtte ønske. Plattformen er vært å sjekke ut.
