Mange har penger stående på sparekonto og lurer på om man må betale skatt på pengene. Svaret er at man ikke betaler skatt kun på penger som står på en konto, men det er skatt på renteinntekt og formuesskatt som vi skal diskutere her.
Skatt på renteinntekt
Når man har penger på en sparekonto er det normalt å få renter på pengene. Dette er banken sin måte å betale deg for at du setter pengene dine i banken. Selve banksystemet kan være noe komplisert.
Men litt enkelt forklart tar banken dine sparepenger og låner de ut til en høyere rente enn de betaler deg. Så hvis du får 1% av banken på å la pengene dine stå på en sparekonto, låner banken ut disse og tar 2% av noen andre.
Renten du får av banken er en inntekt for deg og skal derfor skattes av. I skrivende stund er skatten på renteinntekt 22%
Inntekt kan deles i to kategorier; lønnsinntekt og kapitalinntekt.
Lønnsinntekt er det du får betalt for å utføre en jobb. De kan være per time eller en årlig fastlønn. Alle som tjener over frikortgrensen må skatte av denne inntekten. Skatt på lønn er det som kalles progressiv. Det vil si at jo høyere inntekt du har, jo høyere skatt må du betale.
Den andre type inntekten er kapitalinntekt. Det er renteinntekter, aksjeutbytte og gevinster ved salg av verdipapirer eller gevinst på salg av eiendom. Altså inntekt du får fra andre kilder enn vanlig lønn.
Kapitalskatten er flat, som vil si at man skatter en fast prosent uansett hvor høy kapitalinntekten er.
For å vise forskjellen i progressiv skatt og flat skatt har vi satt opp en tabell:
| Inntekt | Kapitalskatt | Inntektsskatt |
|---|---|---|
| 250 000 kr | 55 000 kr | 42 625 kr |
| 500 000 kr | 110 000 kr | 128 447 kr |
| 750 000 kr | 165 000 kr | 224 369 kr |
| 1 000 000 kr | 220 000 kr | 333 143 kr |
| 1 250 000 kr | 275 000 kr | 448 882 kr |
| 1 500 000 kr | 330 000 kr | 564 882 kr |
| 1 750 000 kr | 385 000 kr | 680 882 kr |
| 2 000 000 kr | 440 000 kr | 796 882 kr |
Her er det beregnet en kapitalskatt på 22% av inntekten, og en inntektsskatt fra 17%-40%. Når man får høyere inntekt betaler man også en høyere prosentvis skatt. Dette er at skatten er progressiv.
Som du kan se skatter man mindre i kroner ved høy kapitalinntekt enn høy lønnsinntekt. Det er ikke overraskende at de med mye penger ofte har høy kapitalinntekt (inntekt fra aksjer, renter og eiendom).
Formuesskatt
Over så vi på at man ikke betaler skatt kun får å ha penger stående på en sparekonto. Men man må betale skatt på renteinntekten man får av banken for å ha pengene stående der. Dette regnes som kapitalinntekt.
Men det er og en annen type skatt som er relevant for de med høy formue, nemlig formuesskatten.
Først må vi se på hva formue egentlig er. Formue er å legge sammen alt du har av verdier og trekke fra gjeld. Her er det de store tingene som betyr noe, som bolig. Mindre ting som TV og klær har ingen påvirkning her. La oss si at du har en bolig som er verdt 2 000 000 kr og du har 1 000 000 kr i gjeld. Og du har ingen annen gjeld eller eiendeler. Da er din formue 1 000 000 kr.
Formue er i hovedsak relativt enkelt å regne ut. Men for å finne ut om man må betale formuesskatt må man beregne sin skattemessige formue. Dette kan være litt mer komplekst.
Skattemessig formue
Når det beregnes din skattemessige formue vil ulike typer verdier beregnes ulikt. La oss ta eiendom som et eksempel. Om du eier den samme boligen med en verdi på 2 000 000 kr som du selv bruker som bosted, vil den boligen regnes som en primærbolig.
Da er den skattemessige verdien på boligen beregnet til 25% av verdien på boligen, om da blir 500 000 kr. Om du da har gjeld på 1 000 000 kr vil du ha en negativ skattemessig formue.
Om den samme boligen var en utleiebolig (sekundærbolig) ville den skattemessige verdien være 90% av verdien, altså 1 800 000 kr. Og med samme gjeld vil du ha en skattemessig formue på 800 000 kr.
Les mer om forskjellen på primærbolig og sekundærbolig HER.
Den skattemessige formuesverdien er altså ikke det samme som den virkelige verdien. Og på primærbolig (en bolig du selv bor i) får du en stor skattemessig rabatt. Dette gjelder også andre verdier man kan eie som aksjer.
Grense for formuesskatt
Det er kun de med en relativt høy skattemessig formue som må betale formuesskatt. I skrivende stund er grensen på 1 500 000kr. De fleste som eier egen bolig og har noe gjeld, kanskje noe studielån og et billån vil falle langt under denne grensen. Selv om de reelt sett har en formue på over 1 500 000 kr.
Skatteetaten har satt en prosentandel som skal betales for de som har en skattemessig formue over grensen. Du kan finne skattesatsene HER.
Så om du har mye penger stående på sparekonto og lite gjeld, vil du kunne måtte betale formuesskatt. Men for de aller fleste gjør verdisettingsrabatten og at de har noe gjeld at de havner under grensen for formue.
