Mange studenter søker om lån og stipend fra Lånekassen i studietiden. Dette brukes til å takke kostnader til leie, mat, bøker og andre utgifter. Men er stipendet gratis?
Stipend er gratis, men stipend fra Lånekassen blir utbetalt som et lån, som kan omgjøres til stipend om du tilfredsstiller en del krav. Kravene går på inntekt og formue. Om du har høy inntekt og formue vil ikke alt gjøres om til stipend og du vil sitte igjen med studiegjeld.
Hvem kan få stipend?
Studenter som tar høyere utdanning enten på høgskole eller universitet kan få lån og stipend fra Statens Lånekasse. Men det stilles noen krav.
- Opptak på et studiet som er godkjent
- Du må være under 65 år
- Ikke ha misligholdt tidligere studielån
- Ikke være mer en 1 år forsinket på utdannelsen (60 studiepoeng)
Disse finner du og på Lånekassen sine hjemmesider.
Om du tilfredsstiller kravene over har du i utgangspunktet rett på støtte fra Lånekassen. Enkelte kan og lure på dette med privatskole om det er godkjent. De fleste privatskoler i Norge er godkjent slik at du får støtte fra Lånekassen. BI er et eksempel på privatskole som er godkjent.
Aldersbegrensningen på 65 år er for de fleste studenter ikke et problem. Men det postive med at grensen er satt så høyt er at om du skulle velge å studere etter å ha jobbet noen år, kan du fortsatt få støtte fra Lånekassen.
Det kan være at du har jobbet etter videregående og ikke gått rett på høyere utdanning, men nå ønsker å gjøre det. Så lange du er under 65 år, kan du da få støtte.
Om du allerede har studielån og ikke har betalt dette tilbake etter nedbetalingsplanen kan du ikke få mer støtte. Dette vil jo være tilfelle hos enhver type bank. Om du viser at du ikke betaler tilbake ønsker de ikke å låne deg mer penger, eller gi deg stipend.
Og du kan ikke være forsinket mer en 1 år av studiet ditt. Et normalt studieår for en fulltidsstudent regnes som 60 studiepoeng. Men her kan det være gode grunner til at du er forsinket, som at du har vært syk, lagt inn på sykehus etc. Som har gjort at er forsinket. I de fleste tilfeller vil du fortsatt kunne få støtte hvis du kan få erklæring fra legen på dette.
Hva er forskjellen på stipend og lån?
Når du søker om støtte fra Statens Lånekasse kan du søke om to ting: Lån og stipend (eller begge deler).
Både lån og stipend utbetales som et lån. Hvor stipendet er et «omgjøringslån». Som vil si at om du tilfredsstiller endel krav. Kravene går på inntekt og formue, som vi kommer tilbake til litt lenger ned.
Stipendet er altså i utgangspunktet et lån, men det omgjøres til stipend etterhvert. Slik at gjelden din synker.
Om du kun søkte om stipend vil du altså få dette som et lån, men det blir omgjort til stipend etterhvert.
Og stipend er helt gratis, gitt at du tilfredsstiller kravene for omgjøring fra lån til stipend.
Hvilke krav er det for omgjøring av lån til stipend?
Det er to ting Lånekassen ser på når de skal gjøre om lån til stipend. Det er inntekt og formue.
Stipendet er behovsprøvd, som vil si at om du har høy inntekt og/eller formue regner Lånekassen med at du ikke har behov for deler eller hele stipendet.
- I 2021 er grensen for inntekt 195 295 kr
- I 2021 er grensen for formue 444 300 kr
Inntekt regnes altså som din totale årlige inntekt før skatt. For de fleste studenter er dette lønn fra deltids og sommerjobber. Det kan altså ikke overstige 195 295 kr før stipendet reduseres.
Og på formue gjelder din skattemessige formue, som ikke kan overstige 444 300 kr. På samme måte reduseres stipendet gradvis om du overstiger denne grensen.
Mange er redd for at hele stipendet ikke blir omgjort hvis du går litt over grensen, men det stemmer ikke. Det er en gradvis reduksjon når du går over grensene.
Hvor mye reduseres stipendet om du går over grensene?
Formue over grensen
Lånekassen bruker denne utregningen for å beregne reduksjon i stipend:
Reduksjon \,i\,stipend= Formue\,over\,grensen \times 2\%\, \times antall\,måneder\,med\,støtte
Her kan du selv sette inn tall for deg selv for å finne ut hvor mye stipendet ditt blir redusert. Her er og noen eksempler:
Formue | Reduksjon i stipend |
444 300 kr | 0 kr |
450 000 kr | 1 254 kr |
500 000 kr | 12 254 kr |
550 000 kr | 23 254 kr |
600 000 kr | 34 254 kr |
650 000 kr | 45 254 kr |
675 000 kr | 50 754 kr |
Dette er basert på 2021 grensen for formue. Har du formue under grensen på 444 300 kr blir det ingen reduksjon. Har du litt over med en formue på 450 000 kr får du 1 254 kr mindre i stipend.
Du må ha formue på rundt 675 000 kr for at hele stipendet ikke blir omgjort.
Inntekt over grensen
Her er utregningen Lånekassen bruker om du går over inntektsgrensen:
Reduksjon \,i\,stipend= Inntekt\,over\,grensen \times 5\%\, \times antall\,måneder\,med\,støtte
Og på samme måte noen eksempel:
Inntekt før skatt | Reduksjon i stipend |
195 295 kr | 0 kr |
200 000 kr | 2 588 kr |
220 000 kr | 13 588 kr |
240 000 kr | 24 588 kr |
260 000 kr | 35 588 kr |
280 000 kr | 46 588 kr |
287 500 kr | 50 713 kr |
Har du inntekt under 195 295 kr får du ikke reduksjon i stipendet. Går du litt over og har inntekt på 200 000 kr får du 2 588 kr mindre i stipend.
Du må ha inntekt på rundt 287 500 kr før hele stipendet ikke blir omgjort.
Disse tallene er basert på de som får støtte i over 7 måneder. Altså i all hovedsak fulltidstudenter. Grensene er lavere om du studerer deltid.
Her er det og viktig å huske at Lånekassen baserer seg på inntektstall og formuetall fra skattemeldingen. Altså årlige tall, ikke skoleår. Et normalt skoleår går over 2 forskjellige kalenderår.