En hører ofte at det lønner seg å ha gjeld, spesielt fordi det gir et skattefradrag. Dette er en myte. Det lønner seg ikke isolert sett å ha gjeld. Det finnes og gode grunner til både å nedbetale gjeld raskere eller vente med å betale. Her skal vi gå gjennom disse punktene:
Myten om at det lønner seg å ha lån
Ofte så hører man at det lønner seg å ha lån. At det er skattemessig gunstig eller at inflasjonen gjør at du egentlig ikke betaler renter. Men er dette egentlig sant?
At det lønner seg å ha lån er en myte. Det å ha lån i seg selv er ikke lønnsomt. La oss ta det førte misforståelsen om at det er skattemessig gunstig å ha lån.
Slik skattereglene er i dag får du 22% skattefradrag for betalte renter. Altså om du betaler 10 000 kr i renter på boliglånet ditt får du 2 200 kr i skattefradrag. Men du må altså selv betale de resterende 7 800 kr i renter. Altså de resterende 78% av rentene må du selv betaler.
Skattefradraget gjør at det ikke er like dyrt å ha gjeld, fordi du får skattefradrag for noe av rentene. Men du får altså ikke skattefradrag for all rente, kun 22% av rentene du betaler.
Inflasjon kan være litt mer komplisert. Om en regner en realrente altså renten på et lån minus inflasjonen vil en få hva en reelt sett betaler i rente. Og det har til tider vært negativ realrente. Altså at inflasjonen er høyere enn rente på lån.
Men det som er lett å glemme i en slik beregning er risiko. I motsetning til et skattefradrag, som er en fast prosent, er inflasjon varierende over tid. Det er og vanskelig å forutse inflasjonen.
Så selv om realrenten har vært negativ, er det svært usikkert om den vil være det i mange år fremover.
Bør man nedbetale lån raskere?
Det kan være mange grunner til å nedbetale gjeld raskere, eller la være å nedbetale gjeld raskere. Men i hovedsak er det få negative sider ved å kvitte seg med gjeld.
Forbrukslån og kredittkort
Usikrede lån som forbrukslån og kredittkort har generelt en svært høy rente. Det er normalt å se renter på 12-20% årlig. På grunn av dette er det i hovedsak alltid lurt å nedbetale slik gjeld.
Om du betaler ned 10 000 kr på et forbrukslån med 15% rente, sparer du altså 15% å betale til banken på disse 10 000 kr. Du sparer altså 1 500 kr.
En kan sammenligne denne besparelsen på 15% med hva du får på sparekonto. I skrivende stund er det normalt å få rundt 1% rente Du får altså 15 ganger så mye av å betale ned gjeld som å spare de samme pengene på sparekonto!
Billån
Rente på billån varierer stort, men er generelt høyere enn boliglån og lavere enn forbrukslån. En bil vil og generelt synke i verdi over tid. Dette gjør at det kan være lurt å nedbetale gjelden raskere. Da sparer en rentekostnad og en slipper at låner er større en verdien på bilen.
Boliglån
Boliglån er det lånet som har lavest rente, fordi lånet er sikret i fast eiendom som gir lavest risiko for banken. Om en skal nedbetale boliglånet eller ikke kan være avhengig av en privatøkonomi ellers og hvilke fremtidige planer man har.
Først og fremst bør en betale ned så mye at en er innenfor en god sikkerhetsmargin. Slik at lånet er under 70% av boligens verdi. Det gjør at en ikke er så sårbar for svinginger i boligprisene. Og at en muligens kan låne opp mer på boligen om nødvendig. Mange banker gir også lavere rente på boliglån med 60-70% belåning.
Så må en vurdere fremtidige planer. Bor man nå i en leilighet og ønsker å kjøpe et hus om 2-3 år kan det å betale ned på boliglånet være en god måte å spare til egenkapital på. Man sparer som regel og mer i renter enn du ville fått av å sette de samme pengene på en vanlig sparekonto.
Om en allerede har kjøpt boligen man skal bo i de neste 10 årene eller lenger og boligen har lav belåning målt mot verdi, kan en vurdere å ikke nedbetale ekstra. Da har en muligheten til å ta litt høyere risiko med pengene og heller investere det i fond. Og da gjerne globale indeksfond.
Studielån
Studielånet er det lånet en kan vurdere å vente med å betale ekstra på. Dette er fordi en ofte trenger trenger de ekstra sparepengene til andre formål. Som for de fleste er egenkapital til bolig.
Les og: Hvor mye studielån er vanlig?
Samtidig har studielånet en innebygd forsikring som gjør at om en skulle bli langvarig syk eller uføretrygdet så kan en få rentefritak eller i noen tilfeller få slettet deler av gjelden.
Selv om studielånet er det siste lånet en bør prioritere å betale ekstra på, er det viktig å huske at studielån som alle andre lån må betales tilbake med renter og avdrag. Det å ta opp studielån påvirker økonomien din de neste 20 årene. Så det er viktig å tenke seg om å gjøre et bevist valg.
Som beskrevet over er det en myte at det lønner seg å ha gjeld. Så ikke ta opp studielån fordi en tror at skattefradraget gjør at det lønner seg.