Å investere er spennende og kan være svært lønnsomt over tid. Men det er noen grunnprinsipp som bør være på plass i privatøkonomien før man begynner å investere. Dette er for at du faktisk kan ta risiko med sparepengene dine. Her er noen ting en bør vurdere først:
1. Sett 10 000 kr på en bufferkonto
En bufferkonto er noe alle bør ha uansett hvor man er i sin økonomiske reise. Pengene bør være lett tilgjengelig på en vanlig sparekonto. Og gjerne i den banken som gir deg best rente.
Grunnen til at pengene bør stå på en vanlig sparekonto er at du kan få tak i de raskt. Hvis noe oforutsett kommer opp som du må betale for raskt.
Du har kanskje sett forbrukslånsbanker bruke dette «uforutsette utgifter» og at da kan du låne til å dekke disse kostnadene. Dette bygger på at man ikke har nok penger til å dekke en utgift du ikke viste at kom. Det kan være noe på bilen som ble ødelagt, komfyren sluttet å fungere eller vasken begynte å lekke.
Ved å låne penger i banken uforutsette utgifter tar de ofte 10-20% rente på pengene du låner. Sammenlign det med en sparekonto hvor den samme banken betaler deg under 1% for å ha pengene din der.
Lån heller disse pengene av deg selv helt gratis!
2. Betal ned all dyr gjeld
En måte å tenke på rente på lån er å sammenligne det med avkastning på investeringer. La oss si at du betaler 15% rente på et forbrukslån eller kredittkort. Er det høyt?
Om du hadde fått 15% årlig rente på 10 000 kr ville du ha hatt:
- På 5 år – 20 114 kr
- På 10 år – 40 456 kr
- På 20 år – 163 665 kr
Aksjemarkedet har i snitt gitt 5-9% avkastning i året. Altså mye lavere enn det bankene tar på et slikt lån. Om du betaler ned gjelder sparer du 15% rentekostnad, som gir deg mye bedre «avkastning» ved å ha spart renter enn du kan forvente i ved å investere de samme pengene i aksjemarkedet.
Så hvordan bør man investere?
En person som har spart opp 10 000 kr til å investere er kanskje ung, student eller tidlig i 20 årene. Og er interessert i det å gjøre noe mer med sparepengene enn det å ha de på konto i banken. Som absolutt kan være en god ide.
Det finnes et hav av investeringsmuligheter, så her handler det om å trå litt forsiktig. Og ikke kaste seg på det de mest risikofylte investeringene fra første dag.
Risiko og at det finnes ulik grad av risiko er et viktig grunnprisnipp. Generelt er det slik at høyere risiko kan gi høyere avkastning, men da også mulighet for å tape alle pengene rask. Og i noen tilfeller tape mer enn pengene du investerte (ved å benytte «gearing»).
Formålet med å investere dine først 10 000 kr bør være å lære hvordan man investerer i praksis og se hvordan pengene kan svinge i verdi. Det kan være skumlere enn man tror å se pengene bli mindre verdt, men ikke få panikk! Det er helt vanlig.
Start med et globalt indeksfond
La oss ta en ting av gangen. Om du setter pengene dine i et fond, spres de på mange aksjer og selskaper. Du investerer da ikke i kun ett selskap, men alt fra noen titalls til flere hundre. Fordi du har pengene i mange aksjer spres også risikoen og du er mindre sårbar for hva som skjer med ett enkelt selskap.
Et indeksfond er et fond som følger en indeks, som er en bestemt samling av aksjer. Et eksempel er S&P 500 som er de 500 største selskapene i USA. Et indeksfond som følger S&P 500 kjøper en liten del i alle selskapene i indeksen. Avkastningen er tilnærmet lik det indeksen gir.
Globalt indeksfond er da et fond som følger en indeks, hvor indeksen er global. Det er en samling av aksjer på tvers av land og kontinent. Dette handler igjen om risiko. Det gjør deg mindre sårbar for hva som skjer i et enkelt land og i enkelt aksjer. Men pengene dine vokser med den globale økonomien.
Les: 5 TIPS FOR Å KOMME I GANG MED FONDSSPARING
Artikkelen over går gjennom noen tips for å komme i gang. Du kan investere i fond gjennom banken du har i dag eller hos andre aktører som Nordnet. Om du vil holde det enkelt og ha en samlet oversikt kan banken din være et godt alternativ. Er du litt mer interessert og kanskje vurderer å investere i enkeltaksjer eller børsnoterte fond, er Nordnet et bedre alternativ.
Når det gjelder globale indeksfond er det generelt ikke veldig stor forskjell. To fond som kan være en god start er:
- DNB Global indeks
- KLP Global indeks 5
Er du litt mer interessert eller erfaren?
Globale indeksfond er et godt sted å investere sine første 10 000kr. Men noen syns det kan være litt lite spennende. Derfor kan andre type fond være mer spennende. Her finnes det svært mange å velge.
Her må du gjøre litt mer undersøkelser selv. Hvilke makroøkonomiske trender ser man, er det noen bransjer du har spesielt god tro på. Fond som investerer i teknologi selskaper har vært populære den siste tiden. Også fond som investerer i «grønne» selskaper er og blitt populære.
Men det kan og enkelt land og voksende markedet du har spesielt tro på.
Generelt når det gjelder fond er det lurt å holde et øye med kostnadene for fondet. Indeksfond er de med lavest kostnad. Mens aktive fond, hvor en forvalter velger ut hvilke aksjer som skal inngå i fondet har høyere kostnader. Forvaltningskostnader opp mot 2% er høye. Indeksfond har ofte under 0,5% årlig.
Morningstar er et nyttig gratisverktøy hvor du kan få oversikt over nesten alle fond som er tilgjengelig. De gir deg en oversikt over fondets avkastning over tid, en bærekraft score og en total score som oppgis i 1-5 stjerner.
Hva med enkeltaksjer?
Om det er første gang man investerer er nok punktene over et bra sted å starte. Enkeltaksjer kan være svært risikable og svinge mer i verdi på kort sikt. Du risikerer derfor å tape mer av pengene dine.
En god tommelfingerregel kan være å ha 70-90% av pengene du skal investere i fond (gjerne et globalt indeksfond) og heller investere resterende i ting du har stor tro på. Det kan da være bransjefond, som beskrevet over eller enkeltaksjer.
Om du investerer små beløp i enkeltaksjer må du passe på kostnadene ved å handle aksjer. Hver gang du kjøper og selger en aksje betaler du en avgift som kalles kurtasje. Den har ofte et minstebeløp på mellom 1 kr-100 kr.
La oss si at du har lyst til å kjøpe en aksje som i dag har en pris på 100 kr. Du kjøper 10 aksjer for totalt 1 000 kr. Kurtasjen er 50 kr. Totalt etter å ha kjøpt og solgt aksjen har du en kostnad på 100 kr. Hva må aksjen stige til for at du skal tjene penger?
Aksjen må stige til 110 kr for at du skal gå i null. Altså en 10% stigning, som på kort sikt er et stor økning. Er kurtasjen lavere vil aksjen måtte stige mindre. Om du investerer høyere beløp vil som regel kurtasjen som andel av det investerte beløpet bli lavere.
Kostnaden for å investere i aksjer, kurtasjen, spiser fort opp avkastningen når man investerer med mindre beløp. Derfor kan det være lurt å gjøre litt undersøkelser på prisene hos de ulike aktørene. Flere tilbyr også studentrabatt.
Å investere i enkeltaksjer er mer krevende enn å investere i fond, men kan og være mer spennende og lærerikt. Det er en stor verden av økonomiske begrep, makroøkonomiske trender og regnskapstall. Her er det masse spennende å lære!
For å oppsummere: Før man investerer bør privatøkonomien være ryddig og du bør ha et sikkerhetsnett. Betal ned all dyr gjeld og sett penger på en bufferkonto. Etter det er et globalt indeksfond et bra sted å starte. For mer interesserte er bransjefond og enkeltaksjer et fint neste steg. Men pass på kurtasjekostnaden ved aksjehandel.
Comments 1