Som leietaker må man betale inn et depositum til en låst konto som du og utleier disponerer. Pengene er en sikkerhet for utleier, som kan dekke skader eller ubetalt husleie.
Som regel er depositumet 2-3 måneders leie. Dette kan fort bli en høy sum som er vanskelig å skaffe. Her er noen alternativene om du ikke har nok penger til å dekke depositumet selv:
1. Kan du faktisk skaffe pengene?
Ofte kan summen man er nødt til å skaffe til depositum virke veldig høy. Men depositumspenger er penger du skal få tilbake etter at leieforholdet er ferdig, gitt at du ikke har ødelagt noe. Så det er ikke penger som blir borte. Og du kan få bruk for disse pengene senere.
Derfor kan det være verdt å regne litt på om man faktisk klarer å skaffe pengene.
Den beste løsningen er å ha planlagt i litt god tid. Kan du i noen måneder i forveien kutte litt ekstra på utgiftene dine for å spare nok penger?
Les også: Hvordan Spare På Mat: 30 Måter for 30 Dager Med Sparing
Et alternativ er og å rydde opp i ting du ikke bruker lenger. Det kan være klær, en eldre PC, TV eller andre ting. Ofte har vi ting liggende i en bod eller lengst bak i klesskapet uten å tenke over verdien det har.
Det er overraskende hvor mye man kan få tak i totalt ved å selge brukte ting!
2. Depositumslån
Et alternativ om du ikke har pengene til depositum er å låne det fra en bank. Mange banker tilbyr nettopp et depositumslån. Dette er et lån som på mange måter kan ligne på et forbrukslån.
Du trenger ikke stille noen sikkerhet for lånet, det har typisk ganske høy rente (over 8% årlig rente). Lånet utbetales direkte til depositumskontoen, slik at du ikke har mulighet til å bruke pengene på noe annet.
Under løpetiden betaler du som leietaker i hovedsak kun renter på lånet. Og hele beløpet (lånet) tilbakebetales når leien avsluttes.
Ofte settes det en begrensning på hvor mye du kan låne. Hos Sparebank 1 er grensen 30 000 kr. Hvor de også krever at du har din lønnskonto (den kontoen du får utbetalt lønn til) hos dem.
En fallgruve med en depositumslån er om du skulle ødelegge noe i leiligheten som utleier da krever fra depositumet. Da vil du sitte igjen med gjeld etter at du har flyttet ut.
Det positive er naturligvis at du ikke må ha spart opp summen for depositum. Og du betaler en månedlig regning på lånet du har tatt opp for å dekke depositumet.
3. Støtte fra NAV til depositum (NAV-garanti)
Om man ikke har penger selv til å dekke depositum kan en søke om støtte fra NAV til dette. En slik støtte kalles gjerne en NAV-garanti. Som i praksis er at NAV garanterer for depositumet for deg.
Dette skal gi utleier en sikkerhet for at depositumet faktisk dekkes. NAV inngår ikke i leieforholdet, men garanterer for selve depositumet.
Som leietaker hvor NAV stiller garanti for depositum kan en oppleve litt blandende reaksjoner fra utleiere. Enkelte utleiere ønsker ikke å godta en slik garanti og vil kun ha penger på en depositumskonto. Mens andre mener det er en trygghet at NAV stiller garantien.
Uansett er det greit å avklare tidlig at det er en slik garanti man har, slik at både du som leietaker og utleier ikke bruker unødvendig tid på å holde visning og avtale overtakelse før utleier avslår leieforholdet på grunn av NAV-garantien.
4. Depositumsgaranti
Lignende en NAV-garanti kan en eventuelt tegne en depositumsgaranti gjennom Trygg, Husleie.no eller andre aktører.
Dette kan sammenlignes med en type forsikring. Som leietaker betaler du en engangssum for garantien. For utleier er det samme sikkerhet som en vanlig depositumskonto.
Fordelen er at du kun må ut med en «liten» sum en gang og trenger ikke binde opp 3 måneders husleie. Dette kan være et alternativ om du har litt penger til depositum, men ikke hele summen. Eller du ikke ønsker å binde opp pengene dine.
På Trygg sine hjemmesider oppgir de at kostnaden er 14% av depositumsbeløpet. Så depositummet er 15 000 kr, må du betale 2 100 kr. Er depositumet 30 000 kr må du betale 4 200 kr.
5. Student – Bruk støtten fra lånekassen
Som student får man en større utbetaling av støtte i starten av hvert semester. Om du er fulltidsstudent på høgskole eller universitet får du i august utbetalt 22 974 kr (i 2021). Men du i de resterende månedene får 8 615 kr.
I utgangspunktet utbetales disse pengene den hver måned også i august som er først måned. Men her er et par tips for å få utbetalt pengene raskest mulig:
- Vær rask til å registrere deg på Studentweb (eller den siden universitet/høgskolen bruker). Da registreres det at du skal være student og hvor mange studiepoeng du planlegger å ta.
- Betal semesteravgiften. Har du ikke betalt semesteravgift vil du ikke få utbetalt stipend. Derfor er det en god ide å betale semesteravgiften med en gang.
Les også: Hvor mye studiegjeld er vanlig?
