Mange studenter har som mål å kjøpe bolig, men i byene er det høye boligpriser og bankene har strenge krav. Her skal vi se på hvilke krav som gjelder, hvor dyr bolig du kan kjøpe og hvordan eventuelt foreldre kan hjelpe en student inn på boligmarkedet.
Hvordan få boliglån som student?
De færreste har nok penger til å betale hele kjøpesummen med oppsparte midler. Derfor søker man lån i banken for å kunne betale for boligen.
Når man søker om boliglån er det 3 ting banken i hovedsak ser på. Det er hvor mye egenkapital har du? Hvor høy er din gjeldsgrad og har du faktisk råd til å betjene lånet.
Her skal vi forklare alle 3.
Egenkapital
Når man kjøper bolig betaler man deler av kjøpesummen med lån fra banken og deler av kjøpesummen med egenkapital. Med dagens regler må du minst ha 15% egenkapital.
Det vil si at hvis du kjøper en bolig til 3 millioner kroner, må du ha 450 000 kr egenkapital for å kjøpe boligen. Resterende 2 540 000 kr låner du av banken.
Egenkapital kan være penger spart opp på en vanlig sparekonto, BSU eller i fond. Som vi skal komme tilbake til under er det mange som for hjelp av foreldre til å dekke kravet til egenkapital, nettopp fordi det er en svært høy sum å ha spart opp.
Gjeldsgrad
Din gjeldsgrad er total gjeld delt på årlig inntekt. La oss si at du tjener 200 000 kr og har 400 000 kr i gjeld. Da er din gjeldsgrad 2. Altså du har dobbelt så mye gjeld som du har årlig inntekt.
Boliglånsforskriften sier at man maksimalt kan låne 5 ganger årlig inntekt. Altså at gjeldsgraden din maksimalt kan være 5.
Her inkluderes all gjeld. Boliglån, studielån, billån, forbrukslån osv. All gjeld som kommer opp i skattemeldingen kommer med.
Mange er faktisk ikke klar over dette og tror at det du kan låne 5 ganger inntekt i boliglån. Det er riktig hvis du ikke har noen annen gjeld. Studenter har ofte studielån, som da påvirker hvor mye du kan låne til å kjøpe bolig.
Som student har en også ofte lav inntekt. Om du regner på hvor mye du tjener i året og ganger det op
Betjeningsevne
Det siste punktet banken ser på er at din evne til å betale tilbake lånet. Alle banker har en egen beregning på dette. Da ser de på din lønn, om du har bil, barn etc. Og regner da på hvor mye du sitter igjen med i måneden etter å ha betalt alle kostnader.
Banken må også legge på en renteøkning på 5% fra dagens nivå. Om banken beregner at du klarer å betjene lånet og i tillegg tåler en økning på 5% i boliglånsrenten vil du kunne få boliglån.
Om banken derimot beregner at du ikke har råd til å betjene lånet vil du få avslag på søknaden. Her kan det være greit å vite at banken i hovedsak bruker SIFO sitt referansebudsjett i beregningen av normale kostnader. Les mer om hva som er et normalt budsjett her.
Hvordan spare egenkapital?
For å kjøpe bolig trenger du minst 15% av kjøpesummen i egenkapital. Her er noen eksempel:
| Kjøpesum | Egenkapital |
|---|---|
| 2 500 000 kr | 375 000 kr |
| 3 000 000 kr | 450 000 kr |
| 3 500 000 kr | 525 000 kr |
| 4 000 000 kr | 600 000 kr |
| 4 500 000 kr | 675 000 kr |
| 5 000 000 kr | 750 000 kr |
Som tabellen viser er det en høy sum å spare opp for å få råd til å kjøpe bolig. Her er noen nyttige tips:
1. Opprett BSU
Boligsparing for ungdom (BSU) er en sparekonto som gir deg bankens beste rente i tillegg til et skattefradrag på 20% av det du sparer i året, gitt at du har skattbar inntekt. Dette er en av de beste måtene å spare til bolig. Les mer om BSU her.
2. Sett opp fast sparing
En av de beste måtene å spare generelt er å sette opp en fast spareavtale. Da går alt automatisk og du trenger ikke å ha viljestyrken til å sette av penger hver måned.
I tillegg kan det være en god ide å sette pengene på en helt separat sparekonto, eller opprette en sparekonto i en annen bank enn den du benytter til vanlig. Da er pengene litt mindre tilgjengelig og det er mindre sannsynlig at du tar ut pengene underveis.
3. Sett et konkret mål
I stedet for å si at du skal spare penger til bolig kan du sette opp et helt konkret sparemål. For eksempel at du skal spare 60 000 kr på ett år. Som er 5 000 kr i måneden. Disse pengene skal spares fra deltidsjobben du har i helger og kvelder.
Å ha et helt konkret mål og en plan for å oppnå målet gjør at du har større sannsynlighet for å lykkes.
4. Få en deltidsjobb
Å være student er en jobb i seg selv. Men det er mange fordeler med å ha en jobb ved siden av studiene. En av de store fordelene er at du kan spare til bolig og vil lettere ha mulighet til å kjøpe bolig som student.
I tillegg får en arbeidserfaring, oppspart pensjon og referanser en kan bruke til å søke jobb senere. Gå på finn.no og se etter ledige jobber i ditt område.
Få hjelp av foreldre til kjøp av bolig?
Mange som kjøper bolig som student får hjelp fra foreldre. Det er 2 måter foreldre ofte hjelper sine barn:
- Realkausjon
- Medlåntaker
Som vist over må man ha spart opp en stor sum for å kjøpe bolig, noe som kan være vanskelig for en student. Hvis en har manglende egenkapital kan foreldre hjelpe med realkausjon. Dette er å bruke foreldrene sin bolig som sikkerhet for egenkapitalen.
Det kan være at du mangler 500 000 kr i egenkapital. Foreldrene har en bolig med lite lån på og har dermed «ledig» verdi i boligen som ikke har lån. Da kan banken ta pant i boligen til foreldrene på 500 000 kr som sikrer egenkapitalen.
Den andre måten er at en eller begge av foreldrene er medlåntaker. Det betyr at foreldrene er like ansvarlig for lånet som barnet er. Skulle barnet slutte å betale på lånet må foreldrene betale. I motsetning til realkausjon hvor foreldrene kun er ansvarlig for summen de har stilt i realkausjon.
Les også: 10 måter å hjelpe barna inn på boligmarkedet.
Hva er et finansieringsbevis?
Et finansieringsbevis er en bekreftelse fra banken på hvor mye du kan låne til kjøp av bolig. Du får finansieringsbevis etter å ha søkt om boliglån i banken og fått innvilget søknaden din.
Når du søker lån i banken vil de behandle lånesøknaden og du snakker med en bankrådgiver/kunderådgiver. Ofte spørres det om noe dokumentasjon fra din side. Det er i hovedsak på lønn og gjeld. Men det kan og være på ekstrainntekter som leieinntekt.
Etter at lånesøknaden er behandlet vil du få beskjed om du får lån i banken til å kjøpe bolig og eventuelt hvor mye. Dette kommer i form av et finansieringsbevis. Du bør få finansieringsbevis fra flere banker. Dette gir det de beste sjansene til å kjøpe bolig som student.
Hvordan foregår en budrunde?
Når en bolig er lagt ut for salg vil det etter at visning er holdt være en budrunde. Det vil si at de som er ønsker å kjøpe bolig legger inn bud for å kjøpe den. I hovedsak er det den som er villig til å betale mest som får kjøpe boligen.
Før du er med i en budrunde er det viktig at du har ordnet finansiering i banken. I et budskjema skal du oppgi hvilken bank du skal ha boliglån i og bankkontakt. Megleren vil ta kontakt med banken og passe på at du faktisk har finansiering.
Første bud legges inn gjennom et budskjema. Før var dette på papir men nå går dette elektronisk og budet signeres med bank-ID. Der fyller man inn hvor mye man inn budet, navn, kontaktinformasjon, akseptfrist, ønsket overtakelse og forbehold.
Det er ikke tillatt å sette akseptfrist tidligere enn kl 12.00 dagen etter siste visning er holdt.
Etter å ha lagt inn første bud kan man ta resten gjennom SMS med megleren og man trenger ikke å signere med bank-id for hver gang.
Les også: Skal bud inneholde fellesgjeld? Forklart
Når du har lagt inn bud må man vente på om selger godtar budet, eller om noen andre byr høyere. Som regel godtar selger det budet som har høyest sum. Men om noen har lagt inn forbehold eller en overtakelsesdato selger ikke kan godta, vil selgeren kunne godta ett annet bud enn det som er høyest.
Forskjellen på selveier og andelsleilighet?
Hvis en skal kjøpe bolig som student kan det være lurt å vite forskjellen på de ulike eierformene og hva som skal til for å kjøpe hver av de.
En selveier leilighet er en leilighet hvor du faktisk eier leiligheten du bor i. Og har derfor alle rettigheter det kommer med. Denne typen leiligheter eller bolig står du selv fritt til å gjøre hva du vil med boligen, så lenge det ikke påvirker bærestruktur eller andre ting som påvirker integriteten av bygningen.
Om du kjøper en andelsleilighet kjøper du i realiteten en andel av et boretslag, med bruksrett til en leilighet. Når en bor i en leilighet som er selveier eller andel merker en ikke så stor forskjell. Men det er noen fordeler og ulemper med andelsleiligheter.
En av de store fordelene med en andelsleilighet er at en slipper å betale dokumentavgift. Dette er en avgift som er på 2,5% av kjøpesummen på leiligheten. Kjøper du en leilighet til 3,0 millioner kroner skal man i utgangspunktet betale 75 000 kr i dokumentavgift.
Men andelsleiligheter slipper unna denne avgiften, noe som gjør at du i praksis trenger å ha mindre egenkapital. Noe som kan være en fordel om du skal kjøpe bolig som student.
FAQ:
1. Kan man kjøpe bolig med studielån?
Det er mulig å kjøpe bolig selv om man har studielån. Men det påvirker hvor mye du kan låne til å kjøpe bolig. Du kan maksimalt ha 5 ganger inntekt i total gjeld, dette inkluderer studiegjelden.
Har du 300 000 kr i studielån kan du i praksis låne 300 000 kr mindre til bolig.
Les mer om å få boliglån når du har studielån HER.
2. Kan man få lån når man er student?
Studenter kan få lån til å kjøpe bolig. Det kan være noe vanskeligere å få søknaden godkjent, fordi man ikke har fast inntekt. Mange får derfor hjelp av foreldrene sine til enten med kausjon for å dekke opp for manglende egenkapital. Eller medlåntaker som sikrer banken at den som tar opp lånet har evne til å betale lånet tilbake.
3. Kan man låne mer enn 5 ganger inntekt?
Boliglånsforskriften sier at total gjeldsgrad (gjeld målt mot årlig inntekt) ikke skal overstige 5. Altså at du ikke kan låne mer enn 5 ganger inntekt.
Men bankene kan gjøre unntak i noen tilfeller. Det er 8% av lånene i Oslo og 10% i resten av landet. Dette gjøres i tilfeller hvor banken mener det fremdeles er forsvarlig å gi et boliglån som er høyere enn 5 ganger inntekt.
Det kan være en student som nærmer seg fullføring av utdannelsen og vil ha høy startlønn, men har lav inntekt i dag. Eller noen som har spesielt god sikkerhet, men lav lønn. Her er det opp til hver bank å vurdere, så ta kontakt med flere banker. Det er mulig å få finansieringsbevis fra flere banker.
4. Hvor mange studenter kjøper bolig?
De som kjøper sin første bolig i Norge har historisk vært rundt 28 år i snitt. Dette varierer noe fra landsdel til landsdel og år til år. Det er mange som er student fremdeles når de er 28-30 år, men mange begynner da å bli ferdig med studiene.
Dette sier og noe om at mange først kjøper seg bolig etter at de er ferdig utdannet og har fast inntekt.
5. Kjøpe leilighet i Oslo som student?
Å kjøpe leilighet i Oslo er dyrere enn de fleste andre steder i Norge. Det er høy etterspørsel etter leiligheter i Oslo som er med på å drive opp prisen.
Som student kan det være mulig å kjøpe leilighet i Oslo, men de færreste klarer det uten hjelp hjemmefra. Nettopp fordi prisene er så høye. Det finnes noen måter foreldre kan hjelpe barna inn på boligmarkedet.
Et tips kan være å se litt utenfor de mest populære områdene. Helt sentralt i Oslo er det høye priser. Men drar man litt utenfor kan det være store prisforskjeller. Sør og øst i Oslo kommune har det tradisjonelt sett vært rimeligere enn vest og nord.
6. Eie eller leie som student?
Om man skal eie eller leie som student finnes det ikke et konkret svar på. Men generelt lønner deg seg å eie om man skal bo der en lenger lenger periode. Minst 3-5 år. Omkostninger gjør at boligprisen må stige noe for at man skal gå i null.
Studenter flytter gjerne mer enn andre, det kan være at man tar bachelorgrad i Bergen og tar master i Oslo. Eller drar på utveksling 1 semester eller flere.
Disse tingene bør man tenke over før man kjøper. Det kan selvfølgelig være mulig å leie ut boligen man har kjøpt.
7. Teller studielån som inntekt?
Studielån teller ikke som inntekt, nettopp fordi det er gjeld. Men når du søker lån i banken og du får studiestøtte ved banken at du får inn penger hver måned. Dette kan si noe om betjeningsevnen på et boliglån.
