Forskjellen på bolig og fritidsbolig?
Her skal vi først gå gjennom forskjellen på bolig og fritidseiendom, og under gå gjennom forskjellen på primærbolig og sekundærbolig.
Skillet mellom en bolig og en fritidseiendom bestemmes ut fra eiendommens egenskaper og tiltenkt formål. Eksempel på fritidsboliger er hytter, feriehus eller leilighetskompleks. Som er laget for fritidsformål.
Så skillet på bolig og fritidsbolig går på eiendommens egenskaper og hva det ble søkt om og registrert som ved bygging. Ikke hvordan boligen faktisk brukes. Om du oppholder deg i fritidsboligen mer en i boligen, vil fritidsboligen fortsatt være en fritidsbolig.
En bolig, enten primær eller sekundær, er ment til helårsformål. Og kalles gjerne helårsbolig. Mens fritidseiendom er ment til delårsbruk.
Les også: Hvordan investere i eiendom?
Forskjellen på primbærbolig og sekundærbolig?
I motsetning til forskjellen på en bolig og fritidsbolig skilles primær- og sekundærbolig på hvordan boligen brukes. Boligen du selv bor og er folkeregistrert i er en primærbolig.
Les og: Primærbolig og sekundærbolig-hva er forskjellen?
Mens andre boliger som utleiebolig og pendlerbolig er sekundærboliger. Dette kan også skifte over tid. Om man eier en leilighet i som har vært leid ut noen år, for så å flytte inn i den selv, vil leiligheten gå fra å være sekundærbolig til primærbolig.
En bolig kan og være primærbolig for en person, men sekundærbolig for en annen. Dette er typisk om en kjøper en bolig sammen med barn eller andre som bor i boligen. Mens foreldre bor i sin egen bolig. Da vil det være en primærbolig for barnet, men en sekundærbolig for foreldre.
Det finnes enkelte unntak som blant annet studenter som er folkeregistrert et annet sted enn boligen de eier og bor i. Om studenten eier og bor i en leilighet i Oslo, men er folkeregistrert hos foreldre på Hamar, kan leiligheten i Oslo fremdeles være en primærbolig.
Skillet mellom primær og sekundærbolig er mest relevant for skatteetaten og sjekkes ved årsskiftet. Da blir det sjekket hvor du er folkeregistrert i forhold til boligen(e) du eier. Og satt primær eller sekundær i skattemeldingen.
Les også: Fritidsbolig: En fullstendig guide (Regler, skatt, lån)
Formuesverdi og skatt
All eiendom har en skattemessig formuesverdi, men verdien er avhengig av hva slags type eiendom det er. Her er reglene for formuesverdi på bolig etter type:
- Formuesverdi primærbolig: 25% av markedsverdi
- Formuesverdi sekundærbolig: 95% av markedsverdi
- Formuesverdi fritidsbolig: Maksimalt 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Ved nybygg skal det settes til 30% av byggekostnadene, inkludert tomt.
Hva om du bruker en fritidseiendom som helårsbolig?
Om du bruker en fritidseiendom (hytte eller lignende) som helårsbolig vil den normalt sett skattelegges som en fritidseiendom. Det går altså ikke på boligens bruk, men hva boligen er registrert som i utgangspunktet.
Normal formuesverdi er da 30% av markedsverdi.
Om du bruker en helårsbolig som fritidseiendom?
En helårsbolig som brukes som fritidseiendom vil normalt regnes som en sekundærbolig. Og skattelegges slik. Normal formuesverdi er da 90% av markedsverdi.
Det kan altså være en god ide å sjekke hva eiendommen er registrert som. Er det registrert som en fritidseiendom eller helårsbolig. Forskjellen er 30% eller 90% i formuesverdi. En helårsbolig kan være både primær og sekundær etter om man er folkeregistrert på adressen. Mens en fritidsbolig vil ikke endre registrert etter hvordan den brukes.
Les også: Skattefri utleie – Slik kan du leie ut skattefritt
Krav til egenkapital
Til en helårsbolig som skal brukes som bosted er det krav om 15% egenkapital i hele Norge. Dette gjelder også sekundærboliger utenfor Oslo. Kravet til egenkapital på sekundærboliger i Oslo er 40%.
Til fritidsbolig er i utgangspunktet kravene like, men bankene har ofte strengere krav. Etter å ha undersøkt informasjon på nettsiden til de største norske bankene stilles det som regler krav minst 20-30% egenkapital til kjøp av fritidseiendom.
Ofte omtales det som mer normalt å ta opp lån på boligen man bor i for å kjøpe fritidseiendom. Altså låne opp innen 85% på primærboligen og bruke dette til å kjøpe fritidseiendom.
Det oppgis også at lån med kun pant/sikkerhet i hytten vil ha høyere rente enn på et boliglån. Dette reflekterer nok at det er en større salgsrisiko på fritidseiendom enn det er på helårsboliger.
Les også: Sekundærbolig: En komplett guide (Lån, Egenkapital, Skatt)