Hvorfor går det an?
Som student kan man få støtte av Statens Lånekasse. Deler av støtten er stipend og deler av det er lån. Mens man er student vil man ikke måtte betale renter på lånet, det er rentefritt helt til du er ferdig.
Om man jobber nok ved siden av studiet til å dekke kostnadene sine, har man i utgangspunktet ikke behov for lånet. Men mange velger å ta det opp allikevel.
Hovedgrunnen ligger i at lånet er rentefritt og ved å ha spart og kanskje investert pengene har man flere muligheter med de. Blant annet å bruke det som egenkapital til bolig.
Eller å ha satt de på sparekonto, motta renter og tilbakebetale alt før rentene begynner å løpe på studielånet. Dette kan være risikofritt om man gjør det riktig.
Andre investerer pengene og håper på å få god avkastning på pengene. Mens lånet er rentefritt er all avkastning høyere enn 0% bra, mens etter at rentene løper må en ha noe høyere avkastning.
I denne artikkelen skal vi gå gjennom om hvordan man kan gå frem for å gjøre dette, hva man bør tenke over og hvilke alternativer som finnes. Det er viktig at dette ikke er en anbefaling, men kun en beskrivelse av hva enkelte studenter gjør og hvilke muligheter som finnes.
Les også: Hvor mye studiegjeld er vanlig?
Er det en god ide?
Her er det ikke en ja/nei svar. For enkelte kan det være en god løsning å spare og investere studielånet og for andre ikke.
For det første må man være veldig strukturert og ha god kontroll på sin egen økonomi. Om du har spart flere hundre tusen på sparekonto kan det være fristende å bruke disse pengene på en reise, nye klær og sko.
Dette må man unngå. Husk at studielånet faktisk er et lån du skal tilbakebetale med renter de neste 20 årene. Ikke ta opp studielån om du ikke trenger det for så å sløse pengene på unødvendige ting.
Om du sparer pengene på sparekonto er det lite risiko, men å investere pengene innbærer høyere risiko og kan føre til tap. Å investere studielånet er å ta opp gjeld og investere disse pengene. Om man tar for høy risiko (eks. kryptovaluta) og taper penger har du fortsatt gjelden du skal tilbakebetale.
På den andre siden kan man tjene noen rentekroner ved å spare pengene og tilbakebetale før rentene begynner å løpe.
Eller bruke pengene som egenkapital til kjøp av bolig. Dette er nok det de fleste gjør. Fordi det er lettere å tilfredstille kravene for kjøp av bolig om du har litt gjeld og litt egenkapital enn om du ikke har noe av begge.
Sparing til egenkapital
Å spare studielånet til egenkapital er nok det vanligste studenter gjør når de sparer studielånet. Dette kan gjøre det lettere å komme seg inn på boligmarkedet. Vi har en egen artikkel på om man bør betale ned studielån eller spare til bolig HER.
Det kan virke litt rart at man kan ta opp studiegjeld og bruke det som egenkapital til kjøp av bolig. Men la oss gå gjennom hvorfor det er slik.
Når man skal kjøpe bolig er det to hovedregler man må følge:
- Krav til egenkapital. Du må ha 15% av kjøpesummen i egenkapital (oppsparte midler)
- Din totale gjeld kan ikke overstige 5 ganger inntekt.
La oss ta det første punktet. Når du skal kjøpe en bolig må du stille med 15% av kjøpesummen i egenkapital, slik at lån mot boligens verdi ikke overstiger 85%. Dette kan være penger du har spart på BSU og sparekonto. Det kan og være sikkerhet i annen bolig, men for å holde det litt enkelt sier vi at det er penger man har spart selv.
Skal du kjøpe en bolig til 2,0 millioner kr trenger du 300 000 kr spart opp i egenkapital.
Om du sparer 300 000 kr av studielånet ditt mens du er student, slik at du har 300 000 kr stående på sparekonto har du nok egenkapital til å kjøpe boligen til 2,0 mill.
Så er det krav nummer 2. Din totale gjeld kan ikke overstige 5 ganger din årlige inntekt. Her inkluderes all gjeld. Boliglån, billån, studielån og usikrede lån.
Om du da tjener 500 000 kr i året kan du i utgangspunktet låne 2,5 millioner kr. Men fordi du har 300 000 kr i studielån får du låne maksimalt 2,2 millioner kr til å kjøpe bolig.
Da har du både nok egenkapital til å kjøpe bolig og du er innenfor 5 ganger inntekt regelen.
La oss si at man heller valgte å ikke ta opp studielån, men da heller ikke klarte å spar noe penger. Man har da 0 kr på sparekonto men også 0 kr i studielån. I realiteten er jo det likt som å ha 300 000 kr i studielån og 300 000 kr på sparekonto.
Om man fremdeles tjener 500 000 kr i året kan man da låne maksimalt 2,5 millioner kr.
MEN fordi man ikke har 0 kr på sparekonto, altså ingen egenkapital tilfredsstiller man ikke det første kravet om 15% egenkapital.
Det er nettopp på grunn av dette at det kan være lettere å kjøpe bolig om man har spart studielånet i stedet for å ikke ta opp lån men heller ikke ha sparepenger.
Om du skal spare til bolig og er under 34 år er helt klart BSU den beste sparemåten. Da får du den beste renten i banken samtidig som et skattefradrag på 20% av det årlig sparte beløpet.
Kortsiktig sparing
Selv om det å spare til egenkapital er det mest vanlige er det noen som sparer studielånet på sparekonto for å få renter på det og så tilbakebetale lånet.
Dette går fordi lånet er rentefritt helt til man er ferdig studert. Da kan man ha pengene på sparekonto mens man er student og få renter. Og tilbakebetale før man må begynne å betale på lånet.
I 2021-2022 kan man få 126 357 kr i lån og stipend fra Lånekassen. Hvor 40% kan omgjøres til stipend. Om man sparer disse pengen over 3 år eller 5 år og får rente på disse pengene blir det noen tusen kroner.
Dette er i utgangspunktet risikofritt. Så lenge man har bankinnskudd på mindre enn 2,0 millioner kr er det sikret under Bankenes Sikringsfond. Så selv om banken skulle gå konkurs, får du pengene dine tilbake.
Langsiktig sparing og investering
Enkelte velger å ta noe høyere risiko med det sparte beløpet enn å ha de stående på sparekonto. Og investerer pengene i fond eller aksjer.
Her er det viktig å huske at dette er ikke risikofritt slik som å ha penger i banken, fordi verdien kan svinge mye. Slik som vi så under korona krisen falt mange markeder 30-40% på kort tid. Om man måtte ta ut pengene akkurat da kan det innebære et tap. Om man var mer langsiktig hentet markedet seg inn igjen.
Så hvordan gjør man dette?
Her er det noen alternativer. Et alternativ kan være å sette pengene i et obligasjons eller rentefond. Det har litt høyere risiko enn å ha pengene på en bankkonto, men gir lavere enn et aksjefond. Du kan på lang sikt (5-10 år) forvente at du får litt høyere avkastning enn rente på sparekonto.
Et annet alternativ er aksjefond og spesielt globale indeksfond. Det kan være en god ide å ta en prosentandel av pengene i et globalt indeksfond (foreksempel 50%) og ha resterende i rentefond eller på sparekonto. Om man ser dette over ett tar du da lavere risiko med det totale beløpet ditt.
Om det er mange år (10 år eller mer) til du trenger pengene kan man plassere 90-100% i indeksfond.
Spareappen Kron har blitt populær fordi den er enkel å bruke, tilbyr en rekke fond og har lave kostnader. Der kan man selv velge å kun ha indeksfond som gir de laveste kostnadene. Er man medlem i Akademikerne er det spesielt gode priser.
Investering med svært høy risiko, som kryptovaluta er best å holde seg unna på slik type investering. Kryptovaluta har høy volatilitet (svinger mye) og det er derfor stor risiko for å tape penger.
Om en er interessert i å investere i kryptovaluta kan det være en god ide å ha en liten (1-10%) av porteføljen sin i slike investeringer. Men er dette lånte penger (studielån) bør en holde det til litt tryggere investeringer og ha langt tidshorisont.