De månedlige utgiftene på mat kan være en av de største kostnadene i en familie. Og kanskje der mange har mye å spare. Men hva er et normalt matbudsjett? Her er noen tall basert på SIFO sitt referansebudsjett. Både for enkeltpersoner og familier.
Matbudsjett etter alder
Alle tallene i denne artikkelen er basert på SIFO (Forbruksforskningsinstituttet) sitt referansebudsjett. De har forsket på hva som er et vanlig forbruk på mat og drikke pr måned.
Dette varierer naturlig med alderen. Det er satt opp at barn under 1 år ikke bruker noe på mat. Så øker forbruket gradvis.
Det er interessant å se at matbudsjettet er ulikt basert på kjønn. For barn opp til 10 år er det ingen forskjell. Men fra aldersgruppen 10-13 år og oppover er budsjettet for mat og drikke høyere for menn. Denne forskjellen er der i alle aldersgrupper etter 10 år.
Det månedlige forbruket er høyest for både kvinner og menn i alderen 18-19 år. Hvor SIFO regner med at 3 890 kr for menn og 3 280 kr for kvinner er et normalt forbruk.
Ved første øyekast kan en tenke at denne økningen er knyttet til alkoholforbruk. Men her er det greit å bemerke seg at dette referansebudsjettet ikke er medregnet utgifter knyttet til alkohol, tobakk eller «uteliv».
Budsjettet faller med alderen etter toppunktet på 18-19 år. Men det forblir høyere enn forbruket til aldersgruppene 10-13 år og yngre.
Les også: Hva er et normalt budsjett? For mer informasjon om hva som er et normalt månedsbudsjett totalt inkludert mat.
Årlig matbudsjett for barn?
Barn er søte og gode, men de skal ha mat og det koster penger. Hva koster det egentlig i mat og drikke med et barn i løpet av 18 år?
Svaret er: 548 520 kr
Hver søyle i figuren viser budsjett for mat og drikke for barn etter alder pr år og leses på venstre akse.
SIFO regner at i det første året er forbruket på mat 0 kr. Fra barnet er 1 til 2 år gammelt er det årlige forbruket 15 120 kr. I hvert år fra 2-5 år er forbruket 20 640 kr. Fra år 6-9 år er det 26 280 kr i året. Og slik øker det oppover med alderen.
Den røde linjen viser akkumulert (summert for hvert år) og leses på høyre akse. Når barnet har blitt 9 år har de totale kostnadene til mat bikket over 200 000 kr. Og når barnet har blitt 15 år er det over 400 000 kr.
Normalt matbudsjett for en familie?
Kostnaden for mat og drikke for en familie er en stor utgift hver måned og øker naturligvis med antall barn. Her er en oversikt over hva en kan regne som vanlig forbruk på mat og drikke i måneden:
Familiene ser satt sammen på følgende måte:
- Familie 1: 2 vokst i alderen 20-50 år
- Familie 2: 2 vokse i alderen 20-50 år + 1 barn 2 år
- Familie 3: 2 vokse i alderen 20-50 år + 2 barn på 2 og 6 år
- Familie 4: 2 vokse i alderen 20-50 år + 3 barn på 2, 6 og 10 år
- Familie 5: 2 vokse i alderen 20-50 år + 4 barn på 2, 6, 10 og 15 år
Familiene består av et par eller par med 1 opp til 4 barn, med noen år mellom hvert barn. Som vi har sett over er blir et normalt matbudsjett høyere med alderen på barnet.
De laveste kostnadene er det naturligvis for paret uten barn, på 6 750 kr på mat og drikke i måneden. Paret med 1 barn på 2 år kan regne 8 470 kr i måneden på mat og drikke.
Det høyeste tallet her er for familien på 2 vokse med 4 barn. De kan regne med å bruke 16 890 kr på mat og drikke i måneden. Det er 202 680 kr i året på mat og drikke.
Mat er en viktig del av hverdagen for en familie og kan være grobunnen for mye glede. Med noen enkle grep kan en familie påvirke sitt eget budsjett betydelig, her er noen tips.
5 sparetips for matbudsjettet
1. Ukenshandle
En av de beste måtene å spare penger og ikke minst tid er å handle en gang i uken. Planlegg hvilke middager du skal ha den neste uken og kjøp alle på en handle tur.
- Mandag: Fiskeburger
- Tirsdag: Pasta bolognese
- Onsdag: Kylling, ris, grønnsaker og saus
- Torsdag: Laks med søtpotet og ruccola
- Fredag: Taco
- Lørdag: Hjemmelaget pizza
- Søndag: Langtidskokt gryte med storfekjøtt og potetmos
Det tar litt planlegging på forhånd, men når du først er i butikker er det bare å plukke med seg det du har notert. Så slipper man å stå i butikken hver dag og lure på hva man skal lage til middag, og ende opp med noe enkelt og dyrt.
Det er og lettere å passe på å ha et variert og sundt kosthold ved å kunne planlegge hvilke middageren en skal ha. Som over er det fisk to ganger i uken, men kanskje du heller vil ha to vegitar dager?
2. Lag mat fra bunnen
Ikke bare er hjemmelaget mat billigere, men det er og sunnere og smaker bedre. Lag noe du syns er spennende og godt. Er det mat fra et spesielt land du liker?
Lag Italienske kjøttboller, pasta bolognese eller carbonara til deg selv eller familien. Det er lettere og raskere enn man skulle tro. Og ikke minst smaker det godt og er rimelig.
Mat finnes spennende mat fra alle verdens hjørner. Man behøver ikke dra på restaurant for å finne ut av hva slags mat du liker. Bruk anledningen til å bli flinkere på kjøkkenet. Det er svært nyttig kunnskap du kan bruke hele livet.
En måte å lage mat enkelt hjemme er å bestille en matkasse, men varierte og enkle måltider.
3. Vær bevist på hvilken butikk du handler i
Det er stor forskjell i pris på de ulike matkjedene, hvor Kiwi og Rema 1000 i hovedsak regnes som «lavpriskjedene». Men kanskje et finnes gode tilbud på andre butikker i nærheten av deg?
Om du ukeshandler kan det lønne seg å dra et lite stykke lenger bort enn nærbutikken for å handle det du trenger. Det kan spare deg ett par hundre kroner i uken, som fort blir mye på et år.
4. Det er ikke prisen på varen som er den viktigste
Hva en pakke med kjøttdeig koster er selvfølgelig viktig, men er den billig eller dyr i forhånd til andre pakker med kjøttdeig?
Se på kilosprisen. Det er den lille prisen som oppgis litt lenger ned på prislappen. Dette oppgis på aller fleste varer. Da kan du sammenligne kilosprisen på kjøttdeig fra et merke med et annet.
Dette er et triks man gjerne skulle ha lært tidligere, for her er det store forskjeller. Hvorfor betale dobbel kilospris for noe som er tilnærmet helt likt?
5. Bak ditt eget brød
Lager du nistepakke til deg selv? Eller kanskje familien i tillegg? Det kan fort gå mange brød i uken hos en familie. La oss si at en familie på 4 (to vokse og to sønner på 13 og 16 år) spiser 1 brød pr dag og brødet koster 30 kr.
Det er 10 950 kr i året bare på brød. Hva om du bakte ditt eget brød i stedet?
Ved å bake brød selv kan en fint redusere kostnaden til 10 kr pr brød. Det blir da en kostnad på 3 650 kr i året. Og en besparelse på 7 300 kr i året på bare brød!
Det tar naturligvis litt tid å bake så mange brød, men brød kan fryses. Så sett 13 og 16 åringen i arbeid på søndager for å bake brød for neste uke. Betal de 5 kr per brød de baker, som gir deg en kostnad på 15 kr pr brød. Det er fortsatt en besparelse på 5 475 kr i året og sønnene har fått nyttig erfaring både om baking av brød, men også det å jobbe for pengene sine.
