Mange lurer på om banken eller bankrådgiveren kan gå gjennom kontoen din, spesielt når en søker om lån. Det kan virke naturlig at banken gjør dette for å sjekke dine forbruksvaner. Men det er ingen grunn til bekymring, de bruker heller referansetall og sjekker kun kontoen din ved mistanke om ulovlig virksomhet.
Når er det aktuelt for banken å se på utgiftene dine?
Når du søker lån i banken og spesielt banken du bruker som din dagligbank er det i utgangspunktet aktuelt å se på forbruket ditt. Da kunne de hatt full oversikt over dine daglige rutiner og forbruksvaner.
Spesielt om du søker boliglån. En viktig ting banken ser på er om du kan betjene det lånet du ønsker. Da ville det vært lurt av banken å se på hvilke utgifter du faktisk har og hvordan dine forbruksvaner er.
Bruker du unødvendig mye på mat, reise, snus og tobakk?
Det kan være litt skummelt å ha et møte med en bankrådgiver fordi en tror kanskje at de har gått gjennom alle kontoene dine og sett hva du bruker penger på
Om banken hadde gått inn på din bankkonto ville de hatt full oversikt over disse tingene. Men som vi skal se på under har du ingen grunn til å bekymre deg.
Det er kun i tilfeller hvor det er mistanke om terrorfinansiering eller hvitvasking av penger at banken vil gå gjennom kontoen for å avdekke dette.
Hva ser banken på?
Banken er strengt regulert med tanke på personvern. En saksbehandler kan ikke uten ditt samtykke gå inn på din konto og analysere dine forbruksvaner. Dette ville vært brudd på personversnreglene.
Så hva gjør bankene da?
Som i eksempelet over når en søker boliglån må banken gjøre en vurdering av din evne til å ta opp lånet. Det er 3 krav banken må følge:
- Belåningsgrad
- Gjeldsgrad
- Betjeningsevne
Belåningsgrad går på boligen du vil kjøpe. Belåningen eller lån målt mot verdien av boligen kan ikke overstige 85%. Det vil si at du selv må ha 15% egenkapital til kjøp av bolig. Denne egenkapitalen kan være oppsparte midler på BSU, sparekonto eller sikkerhet i annen eiendom.
Gjeldsgrad er din totale gjeld målt mot inntekt. Her inkluderes all gjeld. Boliglån, studielån, billån og usikrede lån (forbrukslån og kredittkort).
Så måler de summen av gjelden mot din årlige inntekt før skatt. Har du 2 millioner kr i gjeld og tjener 500 000 kr i året, har du en gjeldsgrad på 4.
Den maksimale gjeldsgraden du kan ha er 5. Så om du tjener 500 000 kr kan du maksimalt ha 2,5 million i gjeld.
Betjeningsevne er at du faktisk evner å betjene lånene du har. Og at du tåler en renteøkning på 5%. Om du ikke tåler dette vil du ikke få godkjent en lånesøknad.
Og her er det spesielt relevant hvilke utgifter du har. Men i stedet for å gå inn på bankkontoen din og se hva du faktisk gjør, bruker banken en beregning på hva som er normalt. De fleste banker bruker SIFO sitt referansebudsjett.
Det er et budsjett som viser hva som er normalt å bruke på mat, klær osv.
Les også: Hva er et normalt matbudsjett?
De tar altså ikke i betraktning hva du faktisk gjør, men hva som er normalt å gjøre. Basert på dette ser de om du har råd til lånet eller ikke.
Bør du være bekymret?
Nei du har ingen grunn til å være bekymret. Alle banker er strengt regulert med tanke på personvern. De har ikke lov til å gå gjennom din konto for eksempel når du søker lån.
Det skal være svært gode grunner til at de går gjennom kontoen din, som mistanke om terror finansiering eller hvitvasking av penger.
Når du søker lån bruker banken heller et referansebudsjett for hva som er vanlige utgifter i stedet for å se på hva du faktisk gjør. Da ser de på hva som er normalt og regner med at du kan holde deg til normalen.
